Spørsmål og svar om snøskredvarsling i Norge
NVE er ansvarlig for varslingen, som utføres i et samarbeid med MET og Statens vegvesen.
Du er selv ansvarlig for egen sikkerhet. Den enkelte som ferdes i skredutsatt terreng er selv ansvarlig for å vurdere skredfaren der hvor man ferdes. Vi anbefaler alle som har planer om å ferdes i skredutsatt terreng om å tilegne seg nødvendig erfaring og kunnskap om snøskred. Start med å ta et snøskredkurs!
Observatørene har faste observatørturer i varslingsområdene for å samle inn data til varslingen. De samler inn direkte tegn på snøens ustabilitet, for eksempel drønn i snøen, skytende sprekker og ferske skred. De tester om snøen flaker seg (og da har evne til å løsne som et flak), om det er svake lag i snødekket og om brudd i disse svake lagene forplanter seg lett. Utvidet kompresjonstest (ECT) er mye brukt. Observatørene bruker systematisk snødekkeundersøkelse som metode. Observatørene vurderer aktuell faregrad og skredproblem.
Det vil du finne på www.varsom.no og på www.snøskredskolen.no. Du finner mye nyttig på Varsom's nedlastingsside.
Før 2009 var det ingen statlig etat med ansvar for skred, ansvaret ble tildelt NVE den 1. januar 2009. NVE så raskt behovet for varsling av snøskred/jordskredfare og utviklet varslingstjenestene i perioden 2010-2012. Vi så at bruken av fjellet var i rask endring og fryktet at antallet ulykker ville øke. Skredfare mot veg og bane er også en betydelig utfordringer. Olje- og energiministeren lanserte Snøskredvarslingen den 14. januar 2013. Samfunnet stiller stadig høyere krav til oppdatert informasjon og skredvarsling er et effektivt tiltak for å bedre samfunnssikkerheten på dette området.
Du kan utføre egne observasjoner og dele disse på www.regobs.no. Husk at din egen sikkerhet alltid er det viktigste ved ferdsel i fjellet. Det er også mulig å gi tilskudd til NVE for å få utført flere observasjoner i ditt nærområde. NVE hjelper til med registreringsverktøy, opplæringsmateriell og veiledning så langt vi har kapasitet.
Vi har fokus på å levere god kvalitet på varslene. Vi har valgt å legge mest ressurser i de deler av landet der risikoen er størst, og har valgt ut regioner basert på ferdsel, ulykker, skredomfang, snøklima og trafikkavvikling. For de faste varslingsregionene lages et varsel basert på faregrad 1-5. For resten av landet varsles snøskredfare når det er faregrad 4 og 5.
Varslene som utgis beskriver faregrad og skredproblem i et større område. Varslene dekker regioner som er fra ca 1000 til 5000 kvadratkilometer store.
Skredbanevarsel (også kalt stedsspesifikk varsel eller objektvarsel) derimot er rettet mot å anslå muligheten for at et skred skal løsne og treffe noe av verdi i en konkret skredbane. Det lages typisk der hvor skredbaner truer for eksempel et hus, en veg eller et anlegg.
Snøskredvarslingen utfører normalt regional varsling, ikke skredbanevarsling.
Skredfare bedømmes for større områder og vi følger retningslinjene til den europeiske skredvarslingsforeningen, EAWS. Vi mener å ha en riktig størrelse på områdene ut fra en vurdering av nytteverdi, datagrunnlag og kostnadsbildet.
Vi lager varsler for store regioner og kan dessverre ikke si noe om hvordan snøforholdene er i en spesifikk fjellside eller dal. Du må alltid gjøre dine egne lokale vurderinger, men du kan få mye hjelp til å gjøre det ved å lese snøskredvarselet for ditt område, særlig ved å studere skredproblemene.
Er du usikker på forholdene eller din egen kunnskap til å gjøre en slik vurdering kan du løse det ved å velge en tur som ikke går i skredterreng, det vil i praksis si å holde seg unna terreng som er bratt nok til at skred kan løsne. På skredskolen kan du blant annet lese om hva som er skredterreng. Du kan også lete etter informasjon om snøforhold for området du skal på tur i på Regobs, som er stedet der både turgåere og NVE sine observatører legger inn sine snø- og skredobservasjoner. Senorge.no kan også være et godt hjelpemiddel.
Det enkleste svaret er ja, i enkelttilfeller er mulig. Men i praksis er det ikke mulig å sikre alle boliger i Norge. Denne artikkelen på faktisk.no forklarer situasjonen slik den er i 2023.