Snøskredfare i vår- og sommersnø

1. juni er det slutt på sesongen for snøskredbebuding. Hvordan skal du da håndtere snøskredfaren? Hvis sommeren har kommet så langt at snødekket er smelteomvand la slik at det ikke lengre finnes forskjellige typer snø i snødekket så er det mye enklere enn om vinteren. De meste aktuelle skredproblemene for skiløpere og skuterkjørere er nå å finne i overflaten, noe som gjør gjenkjenning og håndtering av skredproblem lettere. For å hjelpe dere til å se etter de rette tingene har vi listet opp noen typiske værsituasjoner og tilhørende skredproblem her.

Felles for de fleste våte skred med unntak av våte laussnøskred er at dem for det meste løsnar av seg selv, og det går flest skred når solen varmer snødekket, temperaturen stiger raskt eller ved kraftig regnvær.

Daglig smelting og gjenfrysing

Varme dager og kalde netter gjør at snødekket endrer seg gjennom dagen. Snødekket er mest stabilt når overflaten er hard. Når varmen gjør at overflaten smelter økninger både faren for våte laussnøskred i overflaten og det kan bli lettere å påvirke eventuelle svake lag lengre nede i snøen.

Verger bevisst på når på døgnet du beveger deg i bratt terreng. Husk at varslet faregrad beskriver den delen av dagen som gir høyest snøskredfare. Når det er fare for våte laussnøskred må folk som ferdes i fjellet være forsiktige så de ikke løser ut skred på hverandre.

Hvis det finnes islag som ikke drenerar vann i snøen kan smeltevann hope seg opp her og gi våte flakskred. Det kan også være forhold for glideskred.

Smelting uten gjenfrysing

Når både dagene og nettene er varme er det mulig å få alle typer våte snøskred. Vær også oppmerksom på at skavler kan brekke og falle ned. Det er muligheter for glideskred ved bakken.

Det er vanskelig å forutse når disse går, men hvis du legger merke til at glidesprekker utvider seg er dettte et tegn på økt fare.

Sørpekred

Når smeltingen pågår døgnet rundt økninger også faren for sørpekred. Disse kommer på grunn av overmetning av vann i snødekket, og kan gå i svært slakt terreng.

Sjå etter om snødekket nede i bånn og forsenkningar begynner å se blåaktig ut. Dette er et faretegn og du bør da holde deg unna elveleder og terrengformasjoner som kan lee vann/sørpe.

Vi kan også få flakskred på grunn av opphoping av vann i snødekket og våte laussnøskred i overflaten.

Gjenfrysing av snødekket uten smelting om dagen

Når det har vært varmt og blir kaldt igjen får vi et skarelag i snøoverflaten. Så lenge denne skaren er bærende skal det mye til for å påvirke eventuelle svake lag dypere i snødekket.

Hvis underliggende snødekke er vått kan det likevel bli så mye vann ved bakken at glideskred kan løsne. Men stort sett vil denne situasjonen gi trygge og stabile skredforhold.

Husk at hard snøoverflate kan gi utglidningsfare for skiløpere i bratt terreng.

Hvordan finne og dele informasjon om snøforhold når det ikke er skredbebuding?

På regobs.no eller på Varsom-regobs app kan du finne snøobservasjoner og vurderinger som andre har gjort for det området du skal på tur. Og du kan selv dele dine erfaringer med andre. Et par bilder av terrenget som viser snøfordeling kan være til god hjelp for folk som skal på ski. Bruk regobs både til å dele og lese observasjoner så lenge det finnes snø i fjellet.

Stor snøskredfare?

Selv om vi er ferdige med å publisere regionale varsler den 31. mai så tar ikke snøskredvarslerne ferie. De tre første ukene i juni, og i fra medio oktober og til 1. desember føll vi med på værmeldinger og publiserar snøskredvarsel hvis det ser ut som at vi kan nå en faregrad 4-stor eller 5-meget stor. Disse varslene blir publisert på varsom.no. Du kan også abonnere på snøskredvarsel og andre naturfarevarsler på https://abonner.varsom.no/.