Tester
Det finnes mange forskjellige tester du kan gjøre for å finne svake lag og undersøke stabilitet i snøen. Mange av dem er enkle å gjennomføre, men det kan være vanskelig å vurdere resultatet en får.
I regObs har du mulighet til å legge inn utvidet kompresjonstest (ECT), kompresjonstest (CT), Lille blokktest (LBT), Propagation Saw test (PST) og Rutsjblokktest (RB). Hvis du vil legge inn andre type tester så kan du beskrive dem i kommentarfeltet. Det viktigste med en slik test er ikke hvor mange slag eller hvor mye belastning som skal til før du får et brudd i blokken, men din tolkning av bruddet. Forplantede bruddet seg bort over hele blokken i ECT-test? Det kan være en indikasjon på at lignende kan skje i et skred også. Hvilken snø var det i det svake laget som gikk til brudd? Og lå laget under solid skare? Da må du vurdere om det er mulig å påvirke dette laget i andre situasjoner. Kanskje grunnen til at du klarte å påvirke laget var at du hadde sagd gjennom overliggende skarelag?
Du kan lese mer om hvordan utfor stabilitetstester i vår felthåndbok. En kort beskrivelse finn du også her nedenfor.
Først graver du en snøprofil. Målet ditt er å lage en snøblokk som er 90 cm bred og 30 cm dyp. Den må være så høy at du kommer nedenfor de svake lagene du vil undersøke, men den bør ikke være høyere enn en drøy meter. Det er enklest å se hvordan man gjør dette på filmene vis viser på denne siden.
Hvis snøoverflaten er hard og snøoverflaten er bratt så jevnar du ut overflaten hvor spaden skal ligge. Hvis det er laussnø på overflaten så skal den ligge igjen.
Sag først bak søylen. Deretter sager du på sidene og fjerner snøen fra den ene sidekanten. Når du frigjør søylen i denne rekkefølgen er det minst sjangs for at påvirker søylen unødig og får forfalske resultat. Dette kan du gjøre med en lang snøsag eller en kort sag og en wire som er lagd til dette bruket.
Deretter legger du spaden på øverst, på ene enden av blokken slik at hele spadebladet er på blokken. Legg spaden på den enden av søylen hvor snødekket er tynnest hvis det er forskjell på dette. Da blir den kortest vei fra overflaten og ned til svake lag.
Slå først med 10 forsiktige slag fra håndledd, deretter 10 fra alboge og til slutt med 10 fra skylder.
Resultatet noterar du slik
ECTPV - brudd oppstår og forplanter seg over hele søylen ved frigjørelse
ECTP## - brudd oppstår og forplanter seg over hele søylen etter ## slag. Maks antall slag er 30
ECTN## - brudd uten forplantning etter## slag
ECTX - Ingen brudd under testen (etter 30 slag)
Eksempel: ECTP12@85cm - betyr at søylen gikk til brudd med forplantning (P) gjennom hele søylen etter 12 slag 85 cm fra overflaten.
Du har kanskje hørt om at observatørene i Snøskredvarslingen bruker noe som heter "lille blokktest" når de gjør observasjoner? Det er ingen stabilitetstest men en en metode for å gjennkjenne svake lag.
Fremgangsmåten er enkel: lag en søyle som er 40cm x 40 cm. Den bør ikke være høyere enn 1-1,5 meter. Slå på søylen fra siden. Du begynner på toppen og slår flere slag nedover på siden av søylen ned til bånn. Først lett, så hardt.
Hvis du får brudd i søylen ser du nøye på snøkrystallene i bruddet og analyserar dem. Kanskje har du funnet skredproblemet fra varsel, eller du kan ha funnet et helt annet svakt lag som du må ta hensyn til i det området du er.
Du kan lese mer om dette i faktaark om Systematisk snødekkeundersøkelse
PST indikerer hvor lett spiser brudd forplanter seg utover i det svake laget du gjør testen i.
Prosedyre: Isoler en søyle med 30 cm bredte og 100 cm lenget (lengde i farangretning). Dybden på søylen skal være stor nok til at det svake laget du vil undersøke er i den isolerte søylen. Hvis svakt lag ligger dypere enn 100 cm skal lengden på blokken/søylen være minst like lang som avstand fra overflate til svakt lag.
Dra snøsagen med den butte enden først med en fart på 10-20 m/s langs / gjennom det svake laget oppover bakken inntil en får brudd i det svake laget. Marker punktet sagen var kommet til da bruddet oppsto. Etter du har notert resultatene tar du vekk blokken over svakt lag og sjekker om sagen har fulgt svakt lag eller om du har saget i over eller underliggende snø. Hvis det siste er tilfellet må du prøve en gang til
Resultatet noterer du slik: PST X/Y <End/Arr/SF> Z
X er posisjonen til sagen da bruddet oppsto
Y er lengden av hele søylen i hengretningen
End betyr at bruddet forplantet seg over hele søylen
Arr betyr at bruddet ikke forplantet seg over hele søylen
SF betyr at en får brudd i overliggende blokk
Z er avstand fra snøoverflate til svakt lag som blir undersøkt
For eksempel: «PST 25/100 END 74» Bruddet forplantet seg utover hele søylen som var 100 cm lang etter man hadde ført sagen 25 cm langs svakt lag. Det svake laget var 74 cm under overflaten.
Å utføre denne testen krever mye graving. Men som en tommelfinger-regel kan en sei at dess større areal en test har dess bedre er testen. Testen kan også gi gode visuelle resultat og kan derfor være fin under opplæring. Testen gir best resultat i terreng brattere enn 30 grader, man må da velge heng som er så lave at det ikke er farlig å oppholde seg der med tanke på snøskred.
Fremgangsmåte: Isoler en blokk med 2m bredte og 1,5m i farangretning. Henget skal være brattere enn 30 grader. Grav dyp nok til at en har inkludert svake lag man vil teste. Beiles blokken og noter resultat etter følgende tabell:
- RB1 - Blokket løysnar ved graving eller saging i bakkant.
- RB2 - Skiløper går forsiktig inn på øvre del av blokken fra oppsiden. (ca 35 cm fra kutt etter saging)
- RB3 - Skiløper gjør knebøy for å komprimere snøen. Benene skal være samlet, helen skal være på skien hele tiden.
- RB4 - Skiløper hopper opp og lander på samme sted.
- RB5 - Skiløper hopper og lander en gang til på samme sted.
- RB6 - Hvis snøoverflaten er hard: ta av skien og hopp en gang på samme sted. Hvis snøoverflaten er løs slik at hopping uten ski vil kunne treng gjennom snøen har du skien på og går 3o cm lengre ned. Ta en knebøy og tre hopp på samme sted.
- RB7 - Intet av belastingstega over fører til klart og tydelig brudd.
Bruce Jamieson har flere videoer som omhandler snøskred-relaterte tema. Hær en video som forklarer flere forskjellige stabilitetstester.