Beredskap

Hva betyr snøskredvarslet for deg som har ansvar for beredskap og krisehåndtering?

Kommunene bør vurdere risikoen for snøskred og ha informasjon om skredutsatt bebyggelse og infrastruktur i sin risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). De som forventer en uønsket hendelse ved høy skredfare bør ha en beredskapsplan for å håndtere dette.

Informasjon om skredutsatte kommuner bør finnes i statsforvalterens FylkesROS.

Andre som har anlegg, infrastruktur, personell eller aktivitet i skredutsatte områder bør ha ROS og beredskapsplan for å unngå ulykker og skader fra snøskred.

Dele informasjon

Kommuner og andre beredskapsaktører oppfordres til å bruke Varsom-appen og sende inn data om ferske skred, nysnø siste 24 timer og snødyp hver morgen i vinterhalvåret. Appen brukes også til å dele annen informasjon om vær, snø, snøskred, is, jordskred, flom og tørke.

All informasjon som deles vil leses og brukes av varslerne for å gjøre varslene enda bedre ! 

Varsler på fastlandet og Svalbard

Vi overvåker snøskredfaren i hele Norge og på Svalbard i perioden fra 20. oktober til 20. juni.

Hvis det ventes snøskredfare på faregrad 4 - stor eller 5 - meget stor, så vil vi

• Publisere varsel om dette for det aktuelle område på Varsom.no, normalt før kl 14.
• Sende melding om dette til statsforvalteren og Meteorologisk institutt

Beredskapsansvarlige og andre interessert oppfordres til å abonnere på varslene.

Statsforvalteren skal videreformidle beskjed om varsel på faregrad 4 - stor og 5 - meget stor til aktuelle kommuner i sitt fylke.

Statsforvalteren, Meteorologisk institutt og Statens vegvesen skal kvittere for mottatt varsel på faregrad 5 - meget stor.

Daglig varsling fra 1. desember til 31. mai

Vi varsler daglig for 24 regioner. Disse  er 2000-8000 km² store og det varsles høyeste faregrad innenfor hver region. Det er 12 faste regioner i Nord-Norge, 11 i Sør-Norge og 1 på Svalbard. I de faste regionene har vi et observatørkorps som leverer to til tre observasjoner fra hver region hver uke. Det gir tilstrekkelig informasjon til å vurdere om det er snøskredfare på alle nivåer (fra faregrad 1 til faregrad 5). For skredutsatt bebyggelse og infrastruktur, samt ferdsel i skredterreng bør egne vurderinger gjøres.

Beredskapsmelding

Når det ventes naturlig utløste skred av størrelse 3 eller større, så vises beredskapsmelding med utropstegn og teksten "Naturlig utløste skred" i varslet.

Hva kan faregraden bety for beredskapsapparatet?

Faregrad 5 - meget stor snøskredfare

• Forekommer sjelden og er en ekstremsituasjon
• Noen ekstremt store (størrelse 5) naturlig utløste skred og  mange svært store (størrelse 4) naturlig utløste skred forventes
• Ferdsel nær og i skredterreng må unngås, skred kan gå lengre enn noen gang tidligere
• Skred ventes å treffe skredutsatte veier og bebyggelse
• Mange skredutsatte veier ventes stengt og bebyggelse evakuert
• Strømforsyning og kommunikasjon forventes rammet

Faregrad 4 - stor snøskredfare:

• Forekommer normal noen få dager hver vinter og kan være en alvorlig situasjon
• Noen svært store (størrelse 4) og flere store (størrelse 3) naturlig utløste skred forventes
• Ferdsel i skredterreng bør unngås
• Skred kan treffe skredutsatte veier og bebyggelse
• Noen skredutsatte veier ventes stengt og bebyggelse kan bli evakuert
• Strømforsyning og kommunikasjon kan bli rammet

Faregrad 3 - betydelig snøskredfare:

• Forekommer normalt flere dager hver vinter og kan være en krevende situasjon
• Enkelte store (størrelse 3) eller svært store (størrelse 4) naturlig utløste skred kan forekomme
• Ferdsel i skredterreng bør unngås
• Skred kan treffe enkelte skredutsatte veier og en sjelden gang bebyggelse
• Veier kan bli stengt og bebyggelse kan bli evakuert
• Trafikkrestriksjoner kan innføres på de mest skredutsatte veiene
• Strømforsyning og kommunikasjon kan bli rammet, men det vil forekomme sjeldent
• Skredproblem(ene) i varslet gir deg viktig informasjon om hvor og hvorfor det er mest skredfare og hvor store skred som kan ventes

Beredskapsplaner

Beredskapsplaner bør inneholde informasjon om hvilke skredbaner som kan true bebyggelse, veier, anlegg og infrastruktur. De bør videre beskrive hvilke tiltak som skal igangsettes, av hvem og når.

Tiltak kan typisk være:

• Overvåking/varsling for kjente skredbaner
• Evakuering av bebyggelse, tilbud om evakuerings- og pårørendesenter (EPS)
• Ferdselsforbud
• Stenging eller kontrollert trafikkavvikling på veier, jernbane eller skuterløyper
• Aktiv skredkontroll, hvor skredfaren reduseres ved å utløse skred kontrollert og sikkert
• Restriksjoner på ferdsel. For eksempel kan turoperatører avlyse turer eller velge bort terreng med skredfare, skoler avlyse/utsette uteaktiviteter som snøhuletur eller fjelltur, og bedrifter avlyse/utsette arbeid i skredutsatt terreng.
• Informasjonskampanjer. For eksempel kan ulike aktører som politi, kommuner, reiselivet, osv, henvise til varslene og rådene på varsom.no, samt gi gode råd om skredtrygge alternativer lokalt.

Kommunene bør videreformidle varslene

NVE oppfordrer kommunene til å videreformidle snøskredvarsler på faregrad 4 og 5 til aktuelle aktører i sin kommune som alpinanlegg, hotell med skiturister med flere.

Kommunene er ansvarlige for sine innbyggere

Kommunene skal ha beredskapsplaner som iverksettes ved skredfare og hendelser. Skredutsatt bebyggelse bør være kjent for kommunene og kartlagt. Beredskapsplanen bør beskrive når og hvor evakuering skal vurderes. For skredutsatt bebyggelse gir stedsspesifikk varsling (tidligere kalt lokal varsling eller skredbanevarsling) for kjente skredbaner et bedre grunnlag for å vurdere når og hvor det bør evakueres. Snøskredfaren lokalt må vurderes av personer med relevant kompetanse og erfaring.

Kontakt din kommune hvis du har spørsmål og bekymringer for mulig snøskredfare mot ditt hus.

Ta interaktivt kurs om bruk av snøskredvarsel i beredskapsarbeid

Her lærer du hvordan informasjon i snøskredvarsel kan brukes av beredskapsaktører.