Isskolen
Isskolen er laget for å øke kunnskapen om ferdsel på is. Det viser seg dessverre at vi i Norge har for lite kunnskap, og hvert år skjer det drukningsulykker som burde vært unngått. I Sverige har skøyting vært godt forankret i friluftskulturen, og det finnes flere nettsteder med tilsvarende «isskoler». Vi har samlet det beste fra de ulike nettstedene og utvidet med egne erfaringer.
Sikkerhetskultur på is
De aller fleste vann og enkelte fjorder islegges i løpet av vinteren. Da brukes de til fritidsaktiviteter som skøyter og isfiske, og er ofte raskeste og enkleste veien på ski. Vi anbefaler minst 10 cm stålis før man går på isen. Med sikkerhetsutstyr, trening på redning og flere i følge kan grensen strekkes nedover mot 5 cm, men da øker sannsynligheten for å gå gjennom betydelig.
Ispigger rundt halsen og kasteline tilgjengelig bør være like selvfølgelig som å bruke hjelm på sykkel og og skredutstyr i skredterreng.
Isstav er en litt tyngre utgave av skistaven som med et par hugg i isen kan brukes til å vurdere om den er farbar!
Motorisert ferdsel krever enda tykkere is, og mange ulykker skjer fordi variasjoner i isen ikke tas nok hensyn til.
Varsom sine viktigste ferdselsråd på is:
- Du må kunne svømme - Å øve på å gjennom isen og komme deg opp under trygge forhold er lurt
- Ha ispigger rundt halsen og kasteline - Isstav, flytevest, ull innerst, og tørt klesskift, er også lurt
- Vær flere - Da kan du bli reddet raskt og overleve hvis du går gjennom
- Ta hensyn til isvarselet - Varselet og observasjoner finner du på Varsom.no, Iskart.no og Varsom Regobs appen
- Unngå svekket is - Vi anbefaler minst 10 cm stålis på innsjøer og vann. Unngå innløp, utløp, trange sund, odder, råker, broer, sivområder. Sjekk istykkelsen på nytt ved skillelinjer (forandring i farge, snømengde eller struktur). Fjordis og elveis varierer mye mer enn på innsjøer. Regulerte vann kan ha svak is på uventede steder, se Iskart.no. Om våren mister selv tykk is bæreevnen. Du kan dele egne observasjoner og lese andres på Regobs.no
Isvettregler fra flyte.no
flyte.no arbeider for å forhindre drukningsulykker. I samarbeid med DNT, turskøytere og Varsom har de lagd nye Isvettregler i 2024. Kortversjonen finner du som en plakat, og en utvidet versjon som tekst.
Isvettreglene fra Norges Livredningsselskap
Klikk for Varsom sine utfyllende kommentarer
Det finnes nesten alltid steder med usikker is
Øv deg på det å falle i iskaldt vann. Da blir du kjent med din egen reaksjon, og sjokket blir mindre om det skulle skje. Turskøytegrupper har slike øvelser. Bruk flyteplagg/redningsvest om du ikke kan svømme.
Alltid ispigger rundt halsen og tau/kasteline tilgjengelig. Ha ull innerst på kroppen og vindtette klær ytterst. Er man langt fra bil/hus må tursekken inneholde tørt skift i vanntett pose. Hvis sekken festes med reimer under skrittet gir tøyposen deg ekstra oppdrift. Isstav gir økt sikkerhet da isens bæreevne kan testes ofte.
Med avstand reduseres sjansen for at alle går gjennom isen samtidig. Store grupper samlet krever tykkere is enn enkeltpersoner.
Unngå innløp, utløp, trange sund, odder, råker, broer og sivområder. Sjekk istykkelsen på nytt ved skillelinjer (forandring i farge, snømengde eller struktur). Istykkelsen på fjordis og elveis varierer mye mer enn på innsjøer. Regulerte vann kan ha svak is på uventede steder. Se bakgrunnskartet på iskart.no.
Snø skjuler skillelinjer, så istykkelsen kan endre seg uten at du ser det. Isveksten bremses også betydelig av snø på isen. Mot våren kan sola påvirke isen og omdanne isen til våris. Isen mørkner, får vertikale nålstrukturer, og mister bæreevnen. Våris kan bære etter en kald natt, men plutselig miste bæreevnen, typisk på formiddagen. Det er nesten umulig å komme seg opp av hullet, da vårisen bare brister på nytt.
Høye og korte lyder er et varsel om tynn is, også stjerneformete sprekkmønstre. Når isen blir tykkere, mer enn 10 cm, sprekker den i overflaten i sterk kulde og lager mye lyd, isen «synger». Det er normalt og ikke farlig!
Gjør svømmetak med beina for å unngå å få hodet ned i vannet. Tenk at dette skal du klare! Snu deg rundt og ta deg opp der du kom i fra. Der vet du at isen kan bære deg. Brekk løs is med albuene og jobb deg til sterkere is. Slå ispiggene (kniv, stavspiss) i isen og dra deg opp mens du løfter bena opp i svømmestilling og sparker fra. Om du skulle havne under isen, så ser hullet mørkt ut nedenifra.
Situasjonen blir mye mer kritisk hvis flere faller i vannet. Sikrest er det å kaste ut en line eller redningsbøye. Hvis ikke må man nærmere. Legg deg på magen. Rekk ut en «forlenget arm» som en ski, skistav, et belte, en grein etc. Man må unngå å bli dratt uti selv. Er det glatt is må man forankre seg selv, for eksempel ved at flere ligger på magen i kjede.
Skøytegrupper
Teori er bra, men trening bedre. Ta kontakt med lokale skøytegrupper. Noen av dem har jevnlig sikkerhetskurs hvor man kan trene på å gå gjennom isen og ta seg opp selv, eller ved hjelp av kasteline. Dette er nyttig kunnskap også for deg som mest ferdes på isen til fots, på ski/kite eller med snøskuter/bil/traktor. Isen kan briste, og befinner du deg flytende i en råk er det en stor fordel å ha prøvd det før.