Mjøsa, Vorma og Storsjøen i Odalen
Mjøsa er Glommavassdragets største magasin, med et magasinvolum på 1312 mill. m3 og en reguleringsgrad på 12 %. Det betyr at 12 % av tilsiget til Mjøsa kan magasineres i Mjøsa på årsbasis.
Mjøsa har stor betydning for flomdemping i vassdraget. Det er plass til cirka 25% av årstilsiget til Mjøsa i alle magasinene i nedbørfeltet samlet.
Nivå for begynnende skadeflom er 123,69 moh, mens nivå for 10-års flom er 124,19 moh (per 02/2020). Under flommen i 1995 steg vannstanden opp til 125,62 moh., dvs. en stigning på 2,68 m over HRV. Dette tilsvarer en flom med 50-100 års gjentaksintervall i Mjøsa.
Reguleringen i Mjøsa
Reguleringsanlegget for Mjøsa ligger ved Svanfoss i Vorma elv, ca. 30 km nedenfor utløpet av Mjøsa ved Minnesund. Dammen ved Svanfoss manøvreres ved hjelp av fire luker. Avløpet fra Mjøsa bestemmes av vannstanden i innsjøen, lukestillinger ved Svanfoss dam, vannføringen i Glomma og av høyden på overvannet ved Rånåsfoss kraftverk som er det første nedenforliggende kraftverket.
Figur 5 Reguleringsanlegget til Mjøsa ved Svanfoss i Vorma mai 2005 (Foto: (Jens Nicolai Thom)
Manøvreringsreglementet for Mjøsa
Manøvreringen av Mjøsa følger et manøvreringsreglement som relativt detaljert beskriver hvordan vannføringen ut av Mjøsa skal styres på ulike vannstander. Her er det blant annet bestemmelser om hvordan lukene skal stå ved ulike vannstander og vannføringer. Manøvreringsreglementet er fastsatt ved kongelig resolusjon og kan kun endres av Kongen. Regulanten plikter å følge de regler som gjelder i manøvreringsreglementet. NVE kan imidlertid vurdere om det etter søknad eller pålegg kan eller bør gis midlertidig tillatelse til annen manøvrering. Kriteriene for et slikt avvik er i første rekke knyttet til en særskilt, eller uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom.
Om vinteren står alle lukene i Svanfossdammen helt åpne, og vannføringen ut av Mjøsa følger det naturlige tilsiget. Når vannstanden i Mjøsa begynner å stige om våren skal lukene i henhold til reglementet settes i det som omtales som «flomstilling», slik at vannføringen i størst mulig grad er slik den ville vært om Mjøsa hadde vært helt uregulert.
For Mjøsa sitt tilfelle vil det faktisk si at en luke skal være stengt, to luker skal stå helt åpne, mens en luke skal manøvreres etter fastsatte bestemmelser ut fra vannstanden i Mjøsa.. Grunnen til dette er at det skal manøvreres slik at skadevirkningene nedover i vassdraget ikke blir større enn de ville vært uten regulering.
Ved fare for skadeflom i Mjøsa kan NVE gi midlertidig tillatelse til at dammen skal åpnes mer for å slippe flommen raskere gjennom slik at vannstanden i Mjøsa øker mindre enn uten en slik tillatelse.
Denne avgjørelsen må imidlertid veies opp mot eventuell vannstandsstigning i Øyeren som ligger nedstrøms. Det er verd å merke seg at en slik tillatelse skal gis bare dersom det å la være fører til en særskilt eller uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom.
Når vårflommen kommer skal Mjøsa, så langt det lar seg gjøre, være nedtappet. Tappekapasiteten ut fra Mjøsa ved lave vannstander er imidlertid begrenset, noe som gjør at dette ikke alltid er fysisk mulig.
Det maksimale avløpet ut av Mjøsa ved laveste regulerte vannstand (LRV) er i størrelsesorden 125 m3/s. For at Mjøsa skal tømmes helt ned til LRV må altså tilløpet være mindre enn 125 m3/s over en lengre periode. Det er med andre ord fysikken som er årsak til at Mjøsa ikke alltid er tappet helt ned før vårflommen starter.
Når vannstanden i Mjøsa øker, øker også vannføringen og vannhastigheten ut. At Mjøsa ikke blir helt tømt om vinteren har derfor minimal betydning for størrelsen på flomtoppen om våren.
Siden vannføringen ut av Mjøsa øker når vannstanden stiger, vil noen uker med vannstandsstigning jevne ut forskjellen og gi omtrent det samme resultatet for flomtoppen uansett om Mjøsa var helt tømt før flommen eller ikke.
Manøvreringen av Mjøsa følger et manøvreringsreglement som sier at Mjøsa, så langt det er mulig, skal være nedtappet forut for vårflommen. Regulanten plikter å følge de regler som gjelder i manøvreringsreglementet. NVE kan gi tillatelse til, eller pålegg om, annen manøvrering, dersom det er særskilt fare for mennesker, miljø eller eiendom. Båtbruk og friluftsinteresser ligger normalt ikke innenfor disse kriteriene.
Et annet moment er at ulempene som følger av lav vannstand også må veies opp mot sannsynligheten for økt flomvannstand. Selv om faren for stor vårflom synes liten, kan dette endre seg. Hvis det kommer betydelig nedbør, gjerne i kombinasjon med stigende temperatur, vil situasjonen endrer seg raskt. Vi har flere eksempler på at store og svært skadegjørende flommer kan oppstå selv om sannsynligheten var liten i en tidlig fase av vårflommen.
Storsjøen i Odal og Funnefoss kraftverk
Vannet fra Storsjøen i Odalen renner ut i Oppstadåa, som munner ut i Glomma ved Skarnes, om lag 20 km oppstrøms Glommas samløp med Vorma. Storsjøen er ikke regulert til kraftproduksjon, men vannstanden påvirkes av kjøringen av Funnefoss kraftverk (40 MW), som ligger ca 5 km oppstrøms Glommas samløp med Vorma.
Det er ventet stor flom i vassdraget. Hvorfor er ikke Storsjøen og Glomma ovenfor Funnefoss kraftverk tappet ned?
Det har liten effekt på store flommer å forhåndstappe vann fra Storsjøen ved å senke overvannet ved Funnefoss. Dette fordi det først og fremst er vannstanden i Glomma som bestemmer vannstanden i Storsjøen. Reguleringsvolumet i Storsjøen er så lite at en lavere vannstand i Storsjøen vil bli utjevnet i løpet av noen dager med flom. Senking av vannstanden i Storsjøen vil kunne forsinke starten på flommen noe, og kan ha en effekt på små og mellomstore flommer. På større flommer (over 2000 m3/s ved Funnefoss) vil ikke senking av overvannet ved Funnefoss ha vesentlig effekt på vannstanden i Storsjøen.