13.02.2026 13:59

Glomma fra samløpet med Vorma til utløpet ved Fredrikstad

Fra samløpet mellom Vorma og Glomma og til utløpet ved Fredrikstad, er det flere store elvekraftverk samt det nest største magasinet i vassdraget, Øyeren.

Solbergfoss kraftverk under flommen i 1995. Foto: Grethe Midtømme
Solbergfoss kraftverk under flommen i 1995. Foto: Grethe Midtømme

Rånåsfoss kraftverk (99 MW) er det øverste av kraftverkene i Glomma nedstrøms samløpet med Vorma, og som dermed benytter regulert vann fra Mjøsa. Rånåsfoss ligger om lag 26 km nedenfor Svanfoss dam og 16 km nedstrøms Vormas samløp med Glomma

Rånåsfoss kraftverk

Når vannstanden i Mjøsa synker om vinteren blir fallet ned til Glomma mindre. Det gjør at vannet etter hvert renner saktere ut av Mjøsa.

For å kompensere for dette, og for å få mest mulig vann ut av Mjøsa før vårflommen, blir derfor overvannet ved Rånåsfoss senket. Det vil si at man senker vannstanden ovenfor Rånåsfoss kraftverk.

Vannstanden ved Rånåsfoss holdes nede frem til vannstanden i Øyeren, lengre ned i vassdraget, har kommet opp på et visst nivå. Da heves vannstanden ovenfor Rånåsfoss igjen, for å unngå ekstra vannstandsøkning i Øyeren.

Dersom det er fare for skadeflom i Mjøsa, har det vært aktuelt å gi tillatelse til eller pålegg om å senke overvannet ved Rånåsfoss for å øke avrenningen fra Mjøsa.

Når vannføringen er stor kan økt vannhastighet i Vorma og Glomma medføre fare for erosjon og ras. Denne risikoen må vurderes opp mot effekten senking av overvannet ved Rånåsfoss har på flomvannstanden i Mjøsa.

Nyere beregninger viser at flomtoppen i Mjøsa reduseres marginalt som følge av senket overvann ved Rånåsfoss. NVE har derfor vært restriktive med å bruke dette virkemiddelet.

Under pinseflommen i 2011 ble det vurdert om overvannet ved Rånåsfoss skulle senkes. Beregninger den gang viste at det ville være mulig å senke flomtoppen i Mjøsa med cirka 8 cm.

Ut fra en samlet vurdering av fordeler og ulemper kom NVE til at ulempene ved en eventuell senkning klart var større enn fordelene. Med de vannstandsnivåene som var aktuelle den gangen var en senkning av flomtoppen på 8 cm av marginal betydning, vurdert opp mot risiko for erosjon og ras i Vorma.

Øyeren

Øyeren er et relativt lite reguleringsmagasin i forhold til vannmengdene i Glomma under flom. En forhåndstapping av Øyeren har liten effekt på flomtoppen under de største flommene.

Selv om vannstanden holdes nede så lenge som mulig, er avløpskapasiteten for liten til å ta unna alt vannet når det blir stor flom. Flomstigningen kan bli noe utsatt, men nivået for flomtoppen blir lite påvirket. Det ble gjort etterberegninger av flommen i 1995, som viste at flomtoppen ville blitt lite redusert med forhåndstapping fra Øyeren.

Dette kan forklares slik: Hvis du har nok vann til å fylle en bøtte mange ganger, er det liten forskjell på om bøtta er tom eller halvfull når du begynner å fylle, dersom fyllingshastigheten er betydelig større enn det man får ut av et hull i bøtta. Bøtta fylles uansett.

For å begrense varigheten av høy vannstand i Øyeren, kan det være aktuelt å gi tillatelse til å øke tappingen ut av Øyeren (tappe mer enn tappekurven fastsatt i manøvreringsreglementet tilsier). Dette er imidlertid kun mulig fram til den naturlige tappekapasiteten er nådd.

Reguleringen av Øyeren foregår i dammen ved Solbergfoss kraftverk i Glomma, 4 km nedstrøms utløpet av Øyeren v/Mørkfoss.

Dammen ved Solbergfoss manøvreres ved hjelp av fire luker. Når flomvannføringen blir stor, er det imidlertid elveprofilet i utløpet av Øyeren ved Mørkfoss som bestemmer hvor mye vann som kan gå ut av Øyeren og ikke lukene i Solbergfoss. Vannstanden vil således også styres av det.

Manøvreringen av Øyeren følger et manøvreringsreglement som detaljert beskriver hvordan Øyeren skal manøvreres under flom.

Når vårflommen starter skal vannstanden stige naturlig inntil den når kote (høydekurve) 102,04. Når vannstanden i Øyeren overstiger kotehøyden økes tappingen gradvis i forhold til naturlig avløp, inntil en når kurven for dagens tappekapasitet ved kote 102,54.

Tappingen ut fra Øyeren skal under flom følge en fastsatt tappekurve, hvor tappingen bestemmes ut fra vannstanden i Øyeren.

Manøvreringsreglementet er fastsatt ved kongelig resolusjon og kan kun endres av Kongen. Regulanten plikter å følge de regler som gjelder i manøvreringsreglementet.

NVE kan imidlertid vurdere om det etter søknad eller pålegg kan eller bør gis midlertidig tillatelse til annen manøvrering. Kriteriene for et slikt avvik er i første rekke knyttet til en særskilt, eller uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom.

Øyeren er Glommavassdragets nest største regulerte innsjø, med et magasinvolum på 157 mill. m3. Selve magasinet Øyeren er imidlertid lite i forhold til vannføringen i Glomma under flom og rommer mindre enn 1% av årstilsiget.

Under flom vil innsjøen derfor i stor grad være full og fungere mer som en elv enn et magasin, der flomvannet skal passere igjennom. Det er plass til cirka 16% av årstilsiget til Øyeren i alle magasinene i nedbørfeltet samlet.

Reguleringshøyde: 2,4 m.
Høyeste regulerte vannstand (HRV): 101,34 moh. (NN54).
Laveste regulerte vannstand (LRV): 98,94 moh (NN54) målt ved utløpet av Øyeren ved Mørkfoss.

Nivå for middelflom i Øyeren er 102.28 moh, mens nivå for 10-års flom er 102,86 moh.

Under flommen i 1995 steg vannstanden opp til 104,39 moh., en stigning på 3,05 m over HRV. Dette tilsvarer en 50-100-årsflom i Øyeren.

Referanser:

Tingvold, J.K. 1999. Effekt av vassdragsreguleringer i Glomma og Lågen på stor flom. HYDRA-rapport F04

Hydra Sluttrapport 2000. Flommen kommer

NVE rapport 28/1996. Flomtiltaksutvalget, delutredning 3.1, ytterligere reguleringer i Glomma og Lågen