Snøskredvarselet - forklaring

  1. Beta Varsom - Forside
  2. Snøskredskolen
  3. Snøskredvarselet - forklaring

Hva betyr all informasjonen i snøskredvarselet?

Snøskredvarslene på varsom.no gjelder for store områder, og gir informasjon om den generelle skredfaresituasjonen i en varslingsregion. Det vil alltid være lokale variasjoner, du må derfor alltid gjøre egne vurderinger der du er.

For å få fullt utbytte bør du lese hele varselet og sette deg godt inn i skredproblemene.

 

SKREDFAREGRADEN

Faregraden som oppgis er den høyeste forventede faregraden som gjelder for et areal av minimum 100 km2 i varslingsområdet fra kl 00 til kl 24 (for et døgn). Vi bruker den europeiske skredfareskalaen. Hvis det er stor variasjon av faregrad innenfor varslingsområdet eller gjennom døgnet skal dette presiseres i varslingsteksten. 

Faregraden beskriver altså sannsynlighet for snøskred over et større område og kan ikke settes/brukes for enkeltheng.

Skredfaregraden settes på bakgrunn av hvilke skredproblemer som forventes og alle egenskapene ved dem. Det som er med på å bestemme faregraden er:

En matrise blir så brukt for å fastsette regional faregrad.

 

SKREDPROBLEM

Hvert snøskredvarsel inneholder ett eller flere skredproblemer, med tilleggsinformasjon. Dette er informasjon du trenger hvis du skal ta gode avgjørelser i skredterreng.

Skredproblemene er sortert slik at det viktigste problemet står øverst. Det er som regel dette problemet som gir den faregraden som er varslet. 

Hvert skredproblem har et tilhørende ferdselsråd som endrer seg fra dag til dag, avhengig av skredproblem og faregrad. Her får du gode tips til hva du bør se etter for å finne ut hvor skredproblemet er, og hvordan du kan unngå problemet.

Følg rådene!

Presentasjon av et skredproblem. Rødt = mest utsatt terreng. Illustrasjon: varsom.no/NVE

Mest utsatt terreng

I skredproblemet angis det hvor i terrenget det er størst sannsynlighet for å finne problemet, (over/under hvilket høydenivå), og i hvilken sektor/himmelretning.

Rødt markerer det terrenget som er mest utsatt - i eksempelet her vil det si mot NV-N-Ø-S og over ca 900 moh.

Denne informasjonen bør du bruke til å planlegge turen din slik at du unngår det mest utsatte terrenget så mye som mulig. 

NB, det vil alltid være lokale variasjoner, så ikke ta informasjonen for bokstavelig.

Skredtype

Skredstørrelse

Utløsningsårsak

Utbredelse

Sannsynlighet

SKREDFAREVURDERING

Skredfarevurderingen er en tekstlig framstilling av snøskredvarslerens vurdering av situasjonen. Hvordan vil det meldte været påvirke snødekket og hvorfor?

Dette er altså en prognose som lages på bakgrunn av snødekkets status koblet med meldt vær. Prognosen er gjort på publiseringsdagen.

 

 

SNØDEKKEHISTORIKK

Det er viktig (og utfordrende) å ha god oversikt over eksisterende snødekke for å lage en god prognose/varsel for neste dag. Snødekkevurderingen beskriver status for snødekket på det tidspunktet snøskredvarsleren lager varselet (altså publiseringsdagen).

Her beskrives så langt det er mulig hvilke skredproblemer/svake lag som er dominerende i varslingsregionen, egenskaper ved dem og hvilken utbredelse de har i terrenget.

Snødekkevurderingen skal være så faktabasert som mulig basert på de dataene varsleren har tilgang på, først og fremst observasjoner fra observatørene våre og værdata. regObs.no og xgeo.no er snøskredvarslerens viktigste verktøy i denne jobben.

 

 

FJELLVÆRET

Været presenteres nå som en liste med nedbør, vind, temperatur, eventuelle plussgrader, skydekke og en kommentar.

Nedbøren fremstilles f.eks. som

12 mm i døgnet, opp mot 25 mm i mest utsatt område

Første verdien (her 12 mm) er mengden vi venter i store deler av regionen, mens andre verdien (her 25 mm) er nedbøren vi venter i det område med mest nedbør i regionen. Sistnevnte vises kun når den er betydelig større enn det som gjelder generelt for regionen. F.eks.

Stiv kuling fra sørvest, endring til frisk bris fra vest om ettermiddagen.

Vind angir den kraftigste vindstyrken og tilsvarende retning gjennom dagen. Er det betydelig endring i styrke eller retningen angis dette med «endring til STYRKE fra RETNING» og når på dagen dette skjer.

Vi angir et temperaturintervall for en referansehøyde i hver region. F.eks.

-5 °C til 2 °C på 700 moh

Dette betyr at temperaturen på 700 moh vil variere mellom 2 plussgrader og 5 minusgrader gjennom døgnet. Referansehøyden vil variere fra region til region avhengig av topografien.

Når vi venter plussgrader i løpet av varslingsdøgnet vil det stå i fjellværet. F.eks.

Plussgrader opp til 600 moh om ettermiddagen

Dette angir hvor høyt mildværet vil gå og eventuell når på dagen det skjer.

Til slutt gir vi informasjon om skydekke. Enten om det forventes klarvær, delvis skyet eller skyet. F.eks.

Skyet

Er det vesentlig informasjon som ikke kan formidles i ovennevnte felt, skriver vi i tillegg en kort kommentar. F.eks.

Noe lavere temperatur utover dagen.

Nederst får du lenken til yr.no. Husk at fjellværet er basert på værprognosen som var tilgjengelig da varselet ble publisert og at det derfor kan avvike fra mer nyere prognoser og det faktiske været denne dagen. Noe som igjen kan ha betydning for snøskredfaren.