Hva er det svake laget? Og hvilke egenskaper har dette laget?

Dette er det mest omfattende feltet i regobs. Her skal du fortelle om det finnes svake lag i snødekket og egenskapene til dette. Spørsmålene som blir stilt i dette feltet er laget med utgangspunkt i arbeidsprosessen i Systematisk snødekke undersøkelse (SSU). (PDF)

Kort oppsummert er de viktigeste spørsmålene om egenskapene disse:

• Type svakt lag. 
• Hvor dypt ligger laget (ligger laget dypt skal det mye til for å påvirke det og det blir mindre sannsynlig at laget skal føre til snøskred).
• Ugunstige egenskaper på det svake laget.
  • Det svake laget bryter lett og glatt – Det vil si at bruddflaten skal være helt glatt uten ujevnheter.
  • Laget der bryddet skjer er tynt < 3 cm  - Tynne svake lag kan gi større bruddforplantning enn tykke svake lag.
  • Det overliggende laget er mykt – viss snødekket over svakt lag er mykt kan det være lett å påvirke det svake laget.
  • Stor gjenkjennbar krystall i det svake laget. – Er krystallene over 1,25 mm regner vi de som store. I praksis betyr dette at det skal vere lett å se og kjenne igjen krystallene uten bruk av lupe viss du har normalt godt syn.

For å gjøre disse vurderingene bruke vi gjerne "lille blokktest" som et utgangspunkt. Den kan du også lese om i vårt faktaark som Systematisk snødekkeundersøkelse.

Angi muligheter for skred og skredstørrelse etter beste evne og si deretter noe om utbredelsen av skredproblemet. Angi dette så godt du klarer, og skriv evt. En kommentar som beskriver usikkerheten i dette.

Du kan legge til flere skredproblem. Begynn med det problemet / svake laget som du mener er det viktigeste, og deretter legger du til nye skredproblem for hvert svakt lag som kan gi snøskred.
Det er fint om du i kombinasjon med dette feltet om skredproblem også sender inn observasjoner som begrunner valgt skredproblem. For eksempel vil en værobservasjon som viser mye regn henge sammen med skredproblem om mye vann i snøen. Faretegn med drønn i snøen kan tyde på at det finst svake lag av kantkorn eller rim i snødekket og en snøprofil vil ofte forklare mye. Og som alltid: send bilder av du har sett.

Definisjoner av begrep under skredproblem:

Utløsbarhet 

• Svært vanskelig (å løse ut)Det finnes ingen eller kun et underordnet skredproblem. Snødekket har ingen utpregede svake lag. Brudd er vanskelig å initiere og/eller forplanter seg ikke.Typiske observasjoner: Løs tørr/våt snø; hard og kompakt snø; ingen faretegn (f.eks drønn, skytende sprekker); stabilitets-tester antyder stabilitet (f.eks. EXTX/ECTN>20, ingen brudd i lille blokktest).
• Vanskelig (å løse ut)Det finnes et skredproblem, men det er ikke særlig utpreget. Det finnes minst ett svakt lag i snødekket, men dette har enten dårlig bruddforplantningsevne eller ligger under et tykt og hardt lag. Stor tilleggsbelastning som en gruppe skiløpere eller en snøskuter kan initiere et brudd.Typiske observasjoner: Få faretegn (f.eks drønn, skytende sprekker); stabilitetstester viser verken klare tegn på stabilitet eller instabilitet (f.eks. ECTN/ECTP>20, ).«trappeformet» brudd i lille blokktest.
• Lett (å løse ut)Det finnes minst ett skredproblem. Ett eller flere svake lag er velutviklet. Brudd kan initieres ved liten tilleggsbelastning som fra en person/skiløper, men bruddforplantningen er ofte begrenset.Typiske observasjoner: Noen faretegn (f.eks drønn, skytende sprekker); stabilitetstester antyder instabilitet (f.eks. ECTP <20, glatt brudd i noen blokktester).
• Svært lett (å løse ut)Det finnes minst ett skredproblem. Ett eller flere svake lag er vel utviklet og finnes i den øvre meteren av snødekket. Brudd kan initieres ved liten tilleggsbelastning som fra en person/skiløper og forplanter seg godt. Fjernutløsning er typisk.Typiske observasjoner: Ofte mange og åpenbare faretegn (f.eks drønn, skytende sprekker); stabilitetstester antyder instabilitet og god brudd-forplantningsevne (f.eks. ECTP <10, ). lett og glatt brudd i lille blokktest).

Utbredelse 

Få bratte heng: Skredproblemet finnes kun i veldig få områder og gir få og sjeldne faretegn 
Noen bratte heng: Skredproblemet finnes i deler av terrenget, men er ofte begrenset av terrengformasjoner som bak rygger, i forsenkninger osv. Faretegn forekommer, men er ikke alltid åpenbare. 
Mange bratte heng: Skredproblemet finnes over store deler av terrenget, det er åpenbare og mange faretegn. Skredproblemet har så stor utbredelse at en ikke kan spesifisere faresoner. 

Les mer om utbredelse.

Hvor store skred forventer du? Se eksempel på skredstørrelser her:

• Skredstørrelse 1
• Skredstørrelse 2
• Skredstørrelse 3
• Skredstørrelse 4
• Skredstørrelse 5