Utstyret som brukes under redning er beskrevet under kapittelet om Sikkerhetsutstyr. I tillegg til utstyr man har med seg kan man brekke løs greiner på ulykkesstedet.
Hvis man ikke har 100 % kontroll på situasjonen må man (om mulig) ringe 113 (ambulanse/kommunikasjonssentralen) før man begynner redningen.
Det viktigste å huske på er at man må prøve å unngå at enda en person havner i vannet, noe som gjør situasjonen mye mer uoversiktelig. Hold derfor avstand og bruk hjelpemidler som gjør at redningsmannskapene ikke trenger å være på farlig tynn is. Det betyr ikke at man må stå på land. Redningsmannskapene kan gå så langt ut som isen bærer godt. Dette kan man sjekke med en turøks, isbor, en kraftig stokk, stor stein og lignende. På klar stålis kan man se etter sprekker eller luftbobler i isen som indikerer hvor tykk isen minst er. Har man tau med kan man binde en person godt fast med tau under armene og la personen gå foran og sjekke isen.
Metoder for å nå frem det siste stykket fra sterk is til bruddstedet er:
Får man varslet er nedfiring av redningsmann fra helikopter den sikreste metoden, men det kan ta for lang tid før de når frem.
Dersom isen er ru, særlig når det ligger snø på den, kan man klare å komme seg inn på isen uten hjelpemidler. Er det derimot glatt is vil det skvalpe vann opp på isen ved hullet, og det blir ekstremt glatt. Da er du avhengig av noe skarpt for å få tak i isen. Det vanligste er ispigger, men også kniver er brukt til å redde seg opp. Tuppen på en eller to skistaver kan også hjelpe, men er ofte for sløve i spissen.
Først bør man bryte seg vei inn til sikker is. Det går nemlig veldig mye energi på å dra seg helt opp på isen, for så å innse at den brister på nytt. Svøm oppreist i vannet og legg albuene oppå isen for å brekke dårlig is langs kanten med tyngden din.
Når kanten er solid er du klar for å komme deg opp. To metoder brukes ofte:
Det er svært viktig å hindre videre nedkjøling. Få av de våte klærne og på med tørre. Få også dekket hodet med en tørr lue. Må den forulykkede ligge på isen er det også viktig å isolere under pasienten, helst med et liggeunderlag. Det beste er nok likevel å holde seg i bevegelse for å sette i gang egenproduksjonen av varme.
Foto:
Et mulig bilde