Hvordan lages et snøskredvarsel?

Snøskredvarslene utarbeides av en varslingsgruppe med grunnlag i ulike data på snø og vær.

Observasjontur på nord-vestlandet. Foto: Ragnar Ekker/NVE

Snøobservasjoner innsamlet av faste snøobservatører blir brukt sammen med data fra værstasjoner og fra snø- og værmodellering. 

Nettstedet www.regobs.no benyttes til å registrere, lagre og se på observasjonene fra observatørene.

Nettstedet www.xgeo.no benyttes til å visualisere og analysere data fra snø- og værmodeller, feltobservasjoner, vegmeldinger om stengte veger, webkamera, snø- og værstasjoner og terreng i et GIS-basert system.

Observatører

I alle områdene det utarbeides snøskredvarsler er det en til flere lokale og dyktige observatører som sender inn viktig informasjon på snødekket, dets stabilitet og data på værforholdene. All denne informasjonen, sammen med data fra meteorologer, værstasjoner og avanserte simuleringer med vær- og snømodeller bidrar til at varslingsgruppen kan utarbeide snøskredvarsler.

NVE har, i samarbeid med SVV og JBV, bygget opp et stort observatørnettverk som utgjør både betalte og frivillige observatører. NVE har varslere fra MET og Statens vegvesen i tillegg til NVE sine egne varslere.

Betalte observatører forplikter seg til å levere data flere ganger i uken, mens frivillige tilbys kursing mot at de leverer noe data i løpet av varslingsperioden. Dette for å oppnå en viss kontinuitet på informasjon på snødekkets og dets stabilitet.

Statens vegvesen bidrar med værobservasjoner, trafikkdata og skredfarevurderinger, og også som observatører og skredvarslere. Jernbaneverket bidrar med værobservasjoner og som observatører. Met.no bidrar med værobservasjoner og værprognoser, og også som observatører og skredvarslere.

Fra varslingrommet. Foto: Erik Rose Johnsen/NVE

RegObs

For at formidlingen av data skal gå enklest mulig har NVE opprettet innrapporteringssystemet www.regobs.no; et system hvor observatørene på en lettvint måte kan laste inn sine observasjoner. Regobs foreligger også som en applikasjon for iphone og android. Dette for å gjøre innrapporteringen enda enklere. All data i Snøskredvarslingen er åpen og kan brukes av alle.

Det spesielle med den norske Snøskredvarslingen er at alle som ferdes i vinterfjellet kan melde inn observasjoner på skredaktivitet; faretegn som drønn og sprekker i snøen, og enkle snø- og vær observasjoner som eksempelvis nysnømengde og vindtransport. Ved å bidra med data får varslingsgruppen et enda bedre grunnlag for utarbeidelsen av varslene, og brukerne får et varsel av høyere kvalitet.

Fastsetting av faregrad

Et av de viktigste hjelpemidlene vi har til fastsetting av snøskredfaregarden er den Bayeriske matrisen. Den kombinerer sannsynlighet for snøskredutløsning og utbredelse av faresoner:

- hvor lett et snøskred løsnr; naturlig eller ved at en skiløper eller flere utløser snøskredet?

- hvor stor andel av det totalte terrenget er ansett for å være farlig; i hvor stor del av terrenget foreligger det ustabile snødekket?

Det spesielle med den norske snøskredvarslingen er at alle som ferdes i vinterfjellet kan melde inn observasjoner på skredaktivitet; faretegn som drønn og sprekker i snøen, og enkle snø- og vær observasjoner som eksempelvis nysnømengde og vindtransport.

Ved å bidra med data får varslingsgruppen et enda bedre grunnlag for utarbeidelsen av varslene, og du får et varsel av høyere kvalitet.

www.regobs.no

NVE oppfordrer alpinanlegg til å samarbeide om å gi sine gjester bedre trygghet ved kjøring i anleggets nærområde. Dette kan gjøres ved at anleggene tilegner seg kunnskap og rutiner for å utarbeide dagsaktuell faregrad for anleggets nærområde samt å informere om hva faregrad og skredproblem betyr for ferdsel utenfor løypene.

Bayerisk matrise