Utløsningsårsaker

Hva er det som får en del av snødekket til å skli ut og rase i full fart ned en fjellside eller skråning?

Når kreftene som trekker snøen nedover blir sterkere enn kreftene som holder snøen igjen vil dette kunne utløse et snøskred.

I skredvarselet bruker vi følgende verdier på å angi hvilken tilleggsbelastning som skal til for å utløse snøskred:

  • Liten tilleggsbelatsning
  • Stor tilleggsbelastning
  • Naturlig utløst

De fleste snøskred løsner av seg selv, og det er i hovedsak to grunner til dette.

1. Belastningen på snødekket øker.

enten ved at snømengden øker ved snøfall eller vindtransportert snø, eller at vekten på snøen som allerede har kommet øker på grunn av regn.

 

Snøfall gir økt vekt. Illustrasjon: NVE
Vindtransportert snø gir vektøkning (og fare for danning av flak). Illustrasjon: NVE
Regn øker vekten på snøen. Illustrasjon: NVE

2. Styrken i selve snødekket svekkes.

Det vil si at kreftene som holder snøen på plass i fjellsiden blir svakere. Dette kan skje ved at bindingene mellom snøkorn smelter gjennom temperaturøkning eller regn, eller at styrken på et snølag nede i snødekket svekkes ved at snøkrystallene omvandles og bli svakere i kaldt vær (mer om dette under vedvarende svake lag).

 

Danning av svake lag i snøen øker snøskredfaren.
Oppvarming og regn svekker bindingen mellom snøkrystallene

Men, du kan også utgjøre den tilleggsbelastningen som skal til for at et snøskred skal løsne!

Når du og turfølget ditt er på vei opp, ned eller på tvers av et heng eller fjellside, utgjør vekten av dere en tilleggsbelastning på snøen. Er tilleggsbelastningen stor nok, kan du løse ut et skred ved visse situasjoner.

Hvordan du ferdes i skredfarlig terreng påvirker også tilleggsbelastningen på snøen. To personer som går tett sammen på ski utgjør en større tilleggsbelastning enn en person, en snøskuter utgjør en større tilleggsbelastning enn en person på ski.

 

Skigåer som tilleggsbelasting. Illustrasjon: NVE
Snøskuter som tillegsbelastning. Illustrasjon: NVE
Turfølge som tilleggsbelastning. Illustrasjon: NVE

I Norge er de fleste snøskredulykkene relatert til friluftsliv. I de fleste tilfeller der folk har omkommet i snøskred er det den forulykkede selv, eller noen andre fra turgruppa som har utløst skredet.

Det er derfor ikke nok å forstå hva skredterreng er og hva som skjer i snøen. Beveger du deg inn i skredterreng må du vite hvordan du minimerer risikoen for å bli tatt av snøskred også.

Et snøskred er snø som beveger seg raskt nedover en fjellside eller en skråning. Forutsetningen for at et snøskred kan utløses er at terrenget har en helning som er 30 grader eller brattere.

Snø opptrer i mange former og har ofte ulik tetthet og vanninnhold. Tørr nysnø har en tetthet på ca. 100 kg/m³, mens snø som har ligget en stund oppnår typisk en tetthet på 200-300 kg/m³. Våt snø har en tetthet på ca. 400 kg/m³. Et snøskred på 10 x 10 meter med en bruddhøyde på 1 m kan altså veie opp mot 40 tonn!