Snøskredvarselet

Du har lest et snøskredvarsel, men hva betyr egentlig alt det som står i varselet?

Snøskredvarslene på varsom.no gjelder for store områder, og gir informasjon om den generelle skredfaresituasjonen i en varslingsregion. Du må derfor alltid gjøre egne vurderinger lokalt. Skredvarselet skal hjelpe deg med å fortelle hva du bør se etter.

Elementer i et snøskredvarsel

Skredfaregraden.

Skredfaregraden er gitt som en kombinasjon av sannsynlighet for skred og skredstørrelse.

Faregraden som oppgis er den høyeste forventede faregrad som gjelder for et areal av minimum 100 km2 i varslingsområdet fra kl 00 til kl 24 (for et døgn).

Faregraden beskriver sannsynlighet for snøskred over et område og kan ikke settes/brukes for enkeltheng. Dersom det er stor variasjon i faregrad, eller usikkerhet innenfor varslingsområdet, presiseres dette i varslingsteksten.

Skredfarevurdering

Skredfarevurderingen er en tekstlig framstilling av skredproblemene som er angitt i snøskredvarslene, ofte med en forklaring på hva som skaper skredproblemene.

Skredproblem

Hvert snøskredvarsel inneholder ett eller flere skredproblemer, med tilleggsinformasjon. Skredproblemene er mulige årsaker til snøskredfare, og et godt tips til hva du bør se etter, og hvor du kan forvente å finne dette.

Eksempel på skredproblem fra varselet.
Eksempel på mest utsatt terreng i et snøskredvarsel. Illustrasjon: NVE

Mest utsatt terreng i himmelretning og høyde.

I snøskredvarselet angis det hvor i terrenget det forventes at man finner skredproblemet/ene, hvilken del av terrenget som er mest skredutsatt (over/under hvilket høydenivå), og hvilken sektor/himmeretning (nordlig, østlig, sørlig og/eller vestlig) som er ansett til å være mest utsatt for skredfare.

Denne informasjonen bør du bruke til å planlegge turen din slik at du unngår det mest utsatte terrenget. 

Snødekkevurdering

Snøkekkevurderingen er en tekstlig framstilling av hva som har skjedd med snøen i varslingsregionen det siste døgnet.

Fjellvær

Fjellvær er meteorologiske vurderinger i regionen, først og fremst i høyden.

Eksempel på snøskredvarsel 2016/2017. Illustrasjon: NVE